Se opptak av Brendes utenrikspolitiske redegjørelse 7. mars.

Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse holdes hvert år.  Redegjørelsene kan være av generell karakter, gi en form for status innen politikkområdet utenriks, eller handle om spesielle saker, som Norges deltagelse i Afghanistan.

Demokratisering av utenrikspolitikken

I henhold til Grunnloven er utenrikspolitikken regjeringens prerogativ (førsterett/særrett). Tidligere ble utenrikspolitikk oppfattet som hevet over vanlig politisk strid og noe som ikke tilhørte demokratisk debatt og kontroll, men på begynnelsen av 1900-tallet kom et internasjonalt skifte.

I Norge, som ikke førte en egen utenrikspolitikk før etter unionsbruddet med Sverige i 1905, var strid om parlamentarisk kontroll med utenrikspolitikken et viktig tema fra rundt 1890. Situasjonen i Norge var derfor annerledes, og den nye internasjonale trenden etter 1900 gjorde seg ikke spesielt sterkt gjeldende i Norge. Allikevel kom det under første verdenskrig et ønske fra både Stortinget og regjeringen om at man kunne holde Stortinget bedre orientert om utenrikspolitiske spørsmål og drøfte utenrikspolitiske saker mer åpent, med mindre det av hensyn til forholdet til fremmede makter ikke lot seg gjøre. 

I 1917 fikk derfor Stortinget en mer formell rolle i utenrikspolitikken gjennom opprettelsen av en spesialkomité for utenrikske anliggender, forløperen til dagens utenriks- og forsvarskomité.

Les mer om Stortingets 100 år i utenrikspolitikken.

I tillegg til å opprette en egen komité startet man under første verdenskrig (1914−1918) med utenrikspolitiske redegjørelser i Stortinget. Den gang var det utenriksminister Nils Claus Ihlen som redegjorde. Både under krigen og i de første etterkrigsårene holdt han mange redegjørelser i Stortinget. De fleste handlet om bestemte saker i forbindelse med krigen, men det ble også holdt redegjørelser om den utenrikspolitiske situasjonen mer generelt.

Utenrikspolitikken var dermed ikke lengre utelukkende kongens og regjeringens ansvar, men ble gjennom Stortinget kjent for allmennheten og åpent debattert.

Tidlige utenrikspolitiske redegjørelser

I 1915, 1916 og 1917 holdt utenriksminister Ihlen flere meddelelser og redegjørelser for Stortinget, enten for lukkede dører eller uten etterfølgende debatt. Den første åpne utenrikspolitiske redegjørelsen der det ble lagt opp til debatt etterpå, ble holdt den 1. november 1917. Debatt om redegjørelsen fulgte den 20. november.

Alt er digitalisert

Stortingets offisielle dokumenter (stortingsforhandlinger) tilbake til 1814 er digitalisert, og siden 1857 er det ført referat fra forhandlingene. Det betyr at du finner referat fra historiske utenrikspolitiske redegjørelser og påfølgende debatter på stortinget.no.

Skiller seg fra andre saker

I tillegg til utenrikspolitiske redegjørelser holdes det redegjørelser i Stortinget om andre politikkområder, som justis og utdanning.

Det er statsråden med ansvar for det aktuelle politikkområdet som holder redegjørelsen. En redegjørelse etterfølges vanligvis av en debatt, men ikke alltid. Det er det opp til Stortinget å bestemme. De fleste saker Stortinget behandler har bakgrunn i konkrete forslag, som lovendringer. Redegjørelser skiller seg fra dette og er en muntlig orientering fra statsråden til Stortinget.

Det fattes ikke vedtak i forbindelse med en redegjørelse, men Stortinget kan komme med oppfordringer til regjeringen under debatten, eller følge opp med for eksempel skriftlige spørsmål eller representantforslag.